Om meg




Hei! Jeg er ei jente på 17 år som bor på vestlandet. Jeg er en av de som blogger om det som passer meg, når det passer meg. For meg er det mine meninger som teller, ikke andre sine.

Kontakt meg


» heddasalbu@gmail.com


Følg bloggen


       

Fantastiske dager

Jeg tilbringer som vanlig påskeferien min i Oslo hos min kjære far. Påsken er en så utrolig herlig årstid, selv om jeg virkelig ikke takler fargen oransje som kommer opp over alt. Dette er enda en av de tidene hvor man kan være med familien, kose seg i sola og bare nyte fridagene for det de er verdt. Har brukt noen av dagene mine på å være med kjentfolk i sentrum, gått tur og bare slappet av. Har ikke hatt med meg kameraet denne gangen så det blir bare noen mobil bilder. 




Hva bruker dere påsken på?


Spring has returned


Det er det indre som teller!

Det er det indre som teller sier folk ofte. Samtidig er det et enormt kroppspress som foregår i samfunnet vårt. Hva er egentlig sannheten når det kommer til hva folk mener? Er det personligheten til folk eller er det at alle må være tynne, ha perfekt hud og perfekt klesstil? Jeg tror alle vet hvordan vi alle sammen oppfører oss ovenfor hverandre.

Jeg drømmer ofte om en verden uten dette presset og kommentarene om hvordan jeg skal være, at jeg må trene for å bli tynn, alltid ha de nyeste klærne og lignende. Det er ikke meg. Vi har alltid forventninger til alt som skjer rundt oss, noen mer enn andre, men innerst inne er de aller fleste av oss like der. Folk dømmer hverandre før de i det heletatt har hilst på hverandre, folk slenger kommentarer uten at de tenker seg om.

Kroppspresset er noe vi både legger over på hverandre og oss selv, noen snakker om det hele veien og sier hvordan de vil at alle skal være så tynne som mulig, men ikke for tynn, hvordan alle må ha perfekt stil, men ikke bruke alle pengene på klær, at alle skal ha den nyeste iPhonen og Mac book pro, men om du får det av foreldrene dine er du bare bortskjemt. Dette er da altså hvordan vi mennesker har blitt gjennom årene, barn og unge får ofte hva de peker på og går rundt med alle de nyeste Apple produktene, skjerf og jakker til flere tusen og gjerne hvite eller sorte Converse. Om jeg skal si min mening vil jeg si at folk rett og slett ikke tørr og ha sin egen stil, og i disse tider forstår jeg det også.

Jeg er ganske sikker på at dere alle kan si dere enige i at samfunnet i dag ikke ser på personligheten først. Når du går nedover gatene ser ikke folk på deg og tenker på hvor bra personligheten din kan være.




 


Lange dager

Jeg har egentlig en del å gjøre nå for tiden, både med skole og politikk! Jeg synes det er utrolig morsomt å ha noe å gjøre, men nå for tiden starter det nesten å gå litt over i forhold til hva jeg er vandt med. Vanligvis går jeg inn i ferien med godt mot og tankene om å ha fri fra skolearbeid, men sånn er det ikke denne vinterferien. Nå har jeg holdt på med innleveringer tre dager i strekk omtrent, det er i allefall sånn det føles. I tillegg hadde jeg sånn utrolig flaks at macbooken min ikke ville slå seg på, noe som førte til at jeg måtte starte den ene innleveringen på nytt da jeg ikke hadde fått lagret det på nettet enda. Før i dag var jeg på Amanda, et kjøpesenter i Haugesund, for å levere inn dataen min og nå har jeg akkurat komt hjem etter å ha vært på besøk hos en venninne. På torsdag skal jeg til Stavanger på legesjekk før jeg skal dra til Oslo senere på ettermiddagen, og på fredag skal jeg dra inn til byen for å møte en gjeng AUF'ere som skal på miljøkonferanse. Denne ferien har vært travel med skolearbeid og i tillegg når jeg skal reise vekk til helgen, men jeg satser på at det blir verdt det. 


//Siden jeg ikke har noen bilder på lånedataen får dere klare dere med denne fantastiske AUF reklamen! 


Har dere noen store planer denne uka og til helgen?


Dårlig blogging

Jeg må rett og slett si jeg har litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har blogget på snart to måneder. Jeg har rett og slett ikke funnet noe spesielt å blogge om eller orket å brukt tid til det. De siste fem ukene har jeg også gått på krykker etter å ha operert, noe som gjør det vanskeligere å gå ut for å ta bilder. Jeg håper på å få blogget litt mer fremover i tid, om en og en halv uke skal jeg til legen og er da ferdig med krykkene så det blir lettere å gå ut for å ta bilder også! Jeg håper at jeg nå i allefall skal bli litt flinkere til å blogge. 

 De siste to månedene har egentlig gått til skole og politikk. Jeg var i Oslo i jula, noe som var utrolig koselig! Etter nyttår så dro jeg hjem og gjorde ferdig 1. Termin av videregående, ble også positivt overasket over å ha gått opp en del i snitt siden ungdomsskolen. Vi hadde årsmøte i Haugalandet AUF, og så i Rogaland AUF litt etter, jeg hadde bursdag (weho, ble hele 17 år), jeg har vært i Trøndelag på reunion for midtkos, og blitt valgt inn i styret til Karmøy Arbeiderparti. Når jeg ser tilbake på denne tiden etter jul så har jeg egentlig hatt veldig mye å gjøre, og tiden har gått utrolig raskt.


Et av de veldig mange vakre photo booth bildene som har blitt tatt. 


Julestemning




Nå er jeg endelig klar for å reise til Oslo! Jeg har ryddet og vasket kjelleren, med veldig god hjelp av mamma, pakket inn og levert de siste dagene samt pakket for å dra til Oslo for å feire jul og nyttår der. Det eneste som mangler er julestemningen, vanligvis går jeg å klager på snøen, men etter å ha flyttet til Vestlandet må jeg ærlig si jeg savner snøen litt nå som det snart er julaften. 

Hva skal dere gjøre i jula? 

Follow my blog with Bloglovin


Kroppspress

Er det en ting jeg føler veldig mange snakker om for tiden så er det kroppspress. Mange jenters største frykt er å bli nedtrykkt for utseende, sånn har det vært så lenge jeg kan huske, men nå i det siste har det blitt mer snakk rundt det. Det er utrolig mange folk, både gutter og jenter, som sliter med dårlig selvtillit, som føler seg for stor eller for tynn. Det er mange som rett og slett ikke tørr å gå ut om sommeren fordi de er redd for å få blikk eller kommentarer av andre som har finere kropp enn de selv. Jeg er en av de jentene. Tankene våre går rundt kroppspress veldig mye, er du overvektig tror folk selv de blir sett ned på av alle andre, samme om du er undervektig. Jeg har tenkt dette så og si hele livet mitt, jeg er feit derfor vil ingen være med meg. Dette er ikke sant! Jeg har folk rundt meg som bryr seg om meg for den jeg er, folk jeg kan smile og le sammen med uten at det skal være falskt. Kroppspresset er noe man til stor grad får frem selv. Synes man at men selv er overvektig så trykker folk ned seg selv, er man undervektig så trykker folk ned seg selv. 

Hele livet mitt  har jeg vært feit, jeg har alltid vært jenta i klassen som er større enn alle andre. Når jeg har vært ute sammen med venner har jeg ofte hørt kommentarer bli slengt rundt, ikke om meg men om andre. "Han var feit!" eller "æsj se på hun da, hun var alt for tynn." Jeg har alltid tatt disse kommentarene til meg, jeg har alltid tenkt på disse små kommentarene som har blitt slengt rundt, selv om de ikke var sagt om meg. Det er samfunnet som har blitt sånn, og vi er samfunnet. Det er skremmende å tenke på hvor mye dritt folk kan slenge ut av seg uten å tenke litt over det først. 

Er du 16 år(+/-) og overvektig er det ganske vanskelig å bli akseptert. Går du i gatene er det lett å få blikk fra andre og det er lett å bli dømt før du rekker å bli kjent med folk. Det er vanskelig å finne klær som passer og er fine på. Mye av dette går gjerne under selvtilliten min, og kanskje andre ikke ser det like godt som meg, men det er sånn eg oppfatter det. Det er utrolig mange som går rundt og klager på at de føler seg så feite, at de må trene og lignende, på mange måter sårer dette. Jeg er feit og jeg veit det, jeg har prøvd å gjør noe med det flere ganger både gjennom trening og gjennom å ikke spise. Beinbyggningen min er større enn mange andre sine, noe som gjør at jeg aldri kommer til å nå drømmemålet mitt. Det jeg vil frem til med dette er at uansett hvor missfornøyd jeg er med meg selv, uansett hvordan jeg ser ut, så vil jeg ha folk rundt meg. Hver enkelte av oss må selv finne ut at skjønnhet er et produkt av media. Det å være overvektig eller undervektig er ikke det samme som å være stygg, jeg har startet å heller bli kjent med personer før jeg legger meg opp en mening. Det er det samme som de sier at man ikke kan dømme en bok ut i fra coveret. 

Jeg har ikke klart å godtatt meg selv enda, selv om jeg har gjort mye galt for å prøve å få det til. Jeg har arr som er resultatet av forsøkene, noe jeg ikke er stolt over. Kroppspress er noe vi skaper, det er vi som får det frem i samfunnet og vi som snakker om det. Når du ser på et bilde av deg selv, ser deg selv i speilet eller andre refleksjoner ser du ikke deg selv. Du får ikke sett hvordan øynene dine lyser opp når du snakker om noe du virkelig elsker, eller hvordan smilet ditt virkelig er når du smiler helt tilfeldig i hverdagen. Det er for de fleste lettere å dømme seg selv for utseende enn å snakke med andre om det. Mange klager på seg selv, inkludert meg selv, men hva hjelper det? Vi har aldri sett oss selv skikkelig slik andre ser oss i hverdagen, det er noe vi egentlig bare må godta.


Et bilde Christine tok av meg når vi var på nattaksjon i valgkampen.

Follow my blog with Bloglovin


Julegaveønsker

Nå som det snart er jul er det utrolig mange som sitter hjemme og lurer på hva de skal kjøpe til venner og familie, det er også mange som sitter å ikke har noen mening om hva de skal ønske deg til jul. Til en forandring har jeg i år sett på forskjellige ting jeg ønsker meg, og tenkte nå å dele noen av ønskene mine med dere. Noen får kanskje noen ønsker selv av å se mine, mens andre kommer kanskje på noe å kjøpe til noen rundt seg. 

 
Jeg har fra før av en personglig almanakk som jeg bruker daglig. Almanakk er som en kalender hvor en kan skrive inn hva man skal de forskjellige dagene, og er genial for å holde orden på ting! Om jeg har en prøve en dag, eller om jeg skal på et AUF møte så skriver jeg det i denne fantastiske boken. Jeg kjøpte meg en almanakk fra DENNE siden for snart et år siden, og var fra starten egentlig veldig dårlig til å bruke den, men etter å ha startet på videregående har jeg brukt den daglig. 

1001 songs you must hear before og Photos that changed the world er to bøker jeg har hatt lyst på en stund og lenge har tenkt på å kjøpe meg. Grunnen for at jeg ikke har kjøpt disse selv enda er rett og slett av den enkle grunn at jeg helt har glemt det ut når jeg først har hatt penger til det.

Scratch map er et verdenskart hvor du etter hvert som du har vært i land skraper over de, sånn som man gjør med skrapelodd og lignende. Dette vil være som en inspirasjon for meg, jeg har jo et mål om å være  i alle verdens land før jeg dør og med et verdenskart som dette vil det være lettere og ha oversikt over hvor jeg har vært og ikke. 

Jeg regner egentlig med at de aller fleste vet hva Photoshop er disse dagene. Det er mange som snakker om det og som selv bruker dette redigeringsprogrammet. Jeg hadde det på den gamle Macbook'en min, men siden den ble ødelagt mistet jeg jo selvsagt det programmet (samt alle andre program jeg hadde lastet ned).

Wreck this joutnal er en bok hvor du selv skal fylle ut forskjellige ting og gjøre med boken, alt fra å skrive samme ord over to sider til å dra boken etter deg eller ha den med i dusjen. Jeg ser for meg at dette er en utrolig morsom måte å fylle ut en bok på, hvor du selv kan bli med på å gjøre den personlig selv om dent er kjøpt og betalt. 

Jeg har lenge ønsket meg en stor kamera veske hvor jeg får plass til mer enn bare kamera og en linse. Siden jeg fikk meg flere linser til kameraet er det utrolig kjipt å ikke kunne ta med alle linsene slik at jeg kan bytte når jeg er ute å tar bilder! Den kamera vesken jeg så på er fra net on net og er egentlig utrolig stor, samtidig som den ikke var så utrolig dyr.

Billettservice gavekort  er jo også noe jeg kunne tenkt meg! Det har vært flere konserter dette året jeg har hatt utrolig lyst til å dratt på, men ikke fått muligheten da det er utrolig dyrt. Gavekort på billettservice kan være en bra julegave både for ungdommer og voksne da det er ting som blir arrangert for folk i alle aldere.

Tangle teezer er en hårbørste som blir brukt av tusenvis av folk over hele verden og har fått utrolig god tilbakemelding. Dette er også en vare jeg lenge har tenkt på å kjøpe meg selv men jeg har rett og slett ikke fått somlet meg til å gjøre det enda.

Staying strong 365 days a year er ei bok Demi Lovato akkurat har komt ut med nå i november. Dette er en bok for alle, overalt, på sin egen reise som trenger trøst, inspirasjon og en grunn til hver dag for å holde seg sterk.


The sun always shines after the storm





Høstferie!


Endelig er det høstferie, må si jeg har ventet på dette nå! Ei hel uke hvor jeg ikke skal gjøre noen viktig, uten å måtte stå opp før fuglene eller å rekke en buss som går 07:01 hver eneste morgen. I dag har jeg pakket litt og gjort klart for å dra til Oslo i morgen, noe jeg ser frem til, uten at jeg skal noe spesielt da heller. Skal se om jeg husker å pakke ned kameraet for eventuelt å få tatt noen bilder mens jeg er i Oslo også.

Har dere ferie nå?
Hva skal dere gjøre i ferien?
 


Åkrasand





Jeg var på "fotodate" med Linn på Åkrasand i dag, dette var noen av de bildene jeg ble mest fornøyd med. Linn tok noen bilder hun også, får se om jeg kanskje legger ut noen av de om jeg får lov når jeg får de også. 

Hva synes dere om bildene?


Flower power

Hva synes dere om bildene?


Skudneshavn 26/9-13








I går kom tante, onkel og søskenbarnet mitt hit til oss fra Oslo. Stebroren min er også hos oss denne uka, noe som passer bra siden de begge er ganske like i alder! I dag ville de dra til skudnes hvor stebroren min går på skolen, noe som var gøy for både store og små. Etter å ha vært på skolen en stund ville tante og onkel gå å se litt i Søragadå i Skudnes, og på veien gikk vi innom verdens minste café. Resten av dagen regner jeg med at blir en ganske avslappende dag, kanskje jeg finner ut at jeg tar meg en tur ut litt senere, tiden vil vise.


Nå forstår jeg

Peter pan ville ikke vokse opp, noe jeg husker jeg alltid syntes var så rart på mange måter. Han ville være barn for alltid, uansett hvor fri han var. Jeg prøver å finne ut hva jeg vil med livet, hvor jeg vil være, hvem jeg vil være. Alt er egentlig veldig rart å tenke på, og ikke minst vanskelig! Vi står ovenfor store valg hele veien, ingen går samme vei hele veien, men mange vil det der de står nå. Meninger endrer seg hver gang vi tenker på det for noen av oss, noe som er veldig forvirrende. Jeg har bestemt meg for en ting, det er at jeg skal ha en utdanning. Kanskje jeg ikke er fornøyd når jeg er ferdig, kanskje jeg da vil gå en annen vei, men det får jeg ta når den tiden kommer. Nå er det jeg tenker på så lett som å fullføre, gjøre mitt beste og å gå det jeg vil nå. Jeg skal gå den rettningen jeg føler vil bli best for meg, ikke hva andre kanskje synes kan passe for meg. 

Det å vokse opp er ikke alltid like lett. Det må være motbakker for at vi skal få nedoverbakker, noen har flere topper enn andre i livet. Samtidig er det ikke alltid like morsomt heller, i allefall ikke med alle forventningene vi kan få av folk noen ganger. Jeg kjenner jeg er sliten, sliten av å være ute ni-ti timer i døgnet fordi jeg valgte den skolen og linja jeg gjorde, sliten av å bare være ute blandt folk så mye som jeg har vært den siste tiden, selv om det på mange måter også er bra for meg. Vi har ikke mye lekser heller, og det må jeg virkelig si jeg er utrolig glad for, det eneste vi har hatt til nå er at vi nå holder på med del 1 av et prosjekt vi skal ha resten av skoleåret.

 Nå forstår jeg hvorfor peter pan ikke ville vokse opp.

//weheartit.com


Inspirasjon


Alle bildene er tatt fra weheartit.



Min historie

Jeg har mange ganger tenkt på å fortelle andre min fulle og hele historie, hvordan livet mitt har vært, hva som har vært motgangen for meg. Jeg vil prøve å hjelpe andre ved å fortelle min historie, prøve å få andre til å forstå, men samtidig hjelpe meg selv. Kanskje det er noen som har veldig mye av de samme "erfaringene" i livet som jeg har, kanskje noen andre føler for å få hjelp med det de selv sliter med av å lese min historie? Jeg vet ikke, kanskje - kanskje ikke. 

Alle har forskjellige historier, noen har lengre enn andre, noen har mest glede mens andre har mest sorg. Jeg må være ærlig på at jeg mange ganger må sette meg ned å tenke på hva som faktisk er min historie, hvorfor har ting blitt som det har blitt? "Det er en grunn for alt" har jeg hørt mange si, men hva er da grunnen for at så mye i livet mitt har blitt så mørkt som det ser ut som? Jeg klarer ikke fortelle hele min historie, mye fordi jeg ikke vil fortelle alt, men også fordi jeg ikke føler meg trygg på at alle andre kjenner den. Jeg vil veldig gjerne hjelpe andre ved å fortelle min historie, men jeg klarer ikke finne en måte å si det på, i tillegg er det alt for mange navn med. 

Problemet mitt har aldri vært at jeg aldri har hatt folk rundt meg, men heller at jeg ikke har fått til å stole på de jeg har hatt rundt meg. Jeg er en av de som er så heldig at jeg alltid har hatt noen som har brydd seg om meg, og som er glad i meg, men det betyr fortsatt ikke at alle problemene forsvinner som mange tror. Etter at jeg skrev et innlegg på instagram om depresjonene og selvskadingen min har jeg egentlig fått masse positiv tilbakemelding, folk som bryr seg og som vil vise de er glad i meg. Folk er alltid forskjellige, samtidig som jeg ikke klarer så bra å snakke ut om problemene mine er det folk som er motsatt av meg, som må snakke ut om sine problemer, og sin historie. 





Hei, jeg er Hedda.

Hei, jeg er Hedda. Overskriften for dette innlegget sier vell egentlig sitt, jeg skal skrive et av de veldig kleine innleggene om meg selv. Hedda er navnet mitt, jeg er 1997' modell og jeg bor for tiden på ei øy utenfor Haugesund i Rogaland. Noen vil kanskje lure på hvorfor jeg sier for tiden, dette er fordi jeg har planer om å flytte til neste år, eller sommer. Tiden min går for det meste i skole, da linja service og samfertsel på Haugaland vgs, og politikk. Jeg er en av de folkene som blogger om det som passer meg, akkurat når jeg føler for det! Det er for meg mine egne meninger og tanker jeg setter fremst, samtidig som jeg er veldig glad i å høre hva andre har å si. 

Om det er noe noen skulle lure på så er det bare å legge igjen en kommentar her, sende en mail eller kontakte meg på facebook!





Samfunnet i dag

Hva gjør egentlig samfunnet med oss mennesker? Flere folk sliter psykisk, flere folk blir mobbet, flere folk vil dø. Det er som om ingen ser noen ting lengre, selv om vi alle sammen ser alt. Hvorfor blir det ikke gjort noe med det? Hvorfor kan ikke tallene bli mindre? Hvorfor får ikke flere den hjelpen de trenger og fortjener? Det er rett og slett forferdelig og tenke på at det er så mange som sliter, og har det vondt. Jeg kan helt ærlig si det at jeg vet hvordan det er å bli mobbet, både psykisk og fysisk. Mobbing er forferdelig uansett hvordan en snur på det, og det er noe ingen kan endre. Jeg sier ikke at all mobbing noen gang kommer til å forsvinne, men jeg har lov til å håpe. Jeg har slengt kommentarer, men der har alle en gang i livet, men jeg er virkelig ikke stolt over det på noen som helst måte. Etter å ha gått igjennom et helvete selv, så ønsker jeg alle det beste, ingen fortjener verre enn det. 

Litt tidligere i dag kom jeg over noen som hadde delt en link "Rebecca (12) tok sitt eget liv etter nettmobbing" var overskriften. Denne jenta var altså 12 år, og tok sitt eget liv etter å ha blitt mobbet. Denne jenta hadde altså fått så mye hat at hun ikke klarte det lengre, og jeg vet det ikke er den eneste personen som har det sånn. Alle visste hun ble mobbet, ingen gjorde noe med det. Det er virkelig ikke sånn det skal være, uansett hvem du er, gutt eller jente, femten eller tjuefem, alle skal ha rett på å få hjelp, på å bli sett av andre.

 Jeg har også sett en video som viser hvordan samfunnet er når det kommer til homofile. Denne filmen er laget som om det var motsatt, som at homofili er normalt, og heterofili er "unormalt". Jeg personlig har sett denne youtube filmen utrolig mange ganger, og synes alle burde se den! Nå skal det sies at det er utrolig mange som godtar homofile, men det er fortsatt de personene som ser på homofile som andre skapninger omtrent, som om de som er homofile ikke fortjener det livet de er gitt. Hver eneste person burde respekteres for den de er, alle burde få lov til å være seg selv, uansett bakgrunn. 


Søk i bloggen



Bla i bloggen


 



Annonser


Design av




hits