Om meg




Hei! Jeg er ei jente på 17 år som bor på vestlandet. Jeg er en av de som blogger om det som passer meg, når det passer meg. For meg er det mine meninger som teller, ikke andre sine.

Kontakt meg


» heddasalbu@gmail.com


Følg bloggen


       

Det er det indre som teller!

Det er det indre som teller sier folk ofte. Samtidig er det et enormt kroppspress som foregår i samfunnet vårt. Hva er egentlig sannheten når det kommer til hva folk mener? Er det personligheten til folk eller er det at alle må være tynne, ha perfekt hud og perfekt klesstil? Jeg tror alle vet hvordan vi alle sammen oppfører oss ovenfor hverandre.

Jeg drømmer ofte om en verden uten dette presset og kommentarene om hvordan jeg skal være, at jeg må trene for å bli tynn, alltid ha de nyeste klærne og lignende. Det er ikke meg. Vi har alltid forventninger til alt som skjer rundt oss, noen mer enn andre, men innerst inne er de aller fleste av oss like der. Folk dømmer hverandre før de i det heletatt har hilst på hverandre, folk slenger kommentarer uten at de tenker seg om.

Kroppspresset er noe vi både legger over på hverandre og oss selv, noen snakker om det hele veien og sier hvordan de vil at alle skal være så tynne som mulig, men ikke for tynn, hvordan alle må ha perfekt stil, men ikke bruke alle pengene på klær, at alle skal ha den nyeste iPhonen og Mac book pro, men om du får det av foreldrene dine er du bare bortskjemt. Dette er da altså hvordan vi mennesker har blitt gjennom årene, barn og unge får ofte hva de peker på og går rundt med alle de nyeste Apple produktene, skjerf og jakker til flere tusen og gjerne hvite eller sorte Converse. Om jeg skal si min mening vil jeg si at folk rett og slett ikke tørr og ha sin egen stil, og i disse tider forstår jeg det også.

Jeg er ganske sikker på at dere alle kan si dere enige i at samfunnet i dag ikke ser på personligheten først. Når du går nedover gatene ser ikke folk på deg og tenker på hvor bra personligheten din kan være.




 


Kroppspress

Er det en ting jeg føler veldig mange snakker om for tiden så er det kroppspress. Mange jenters største frykt er å bli nedtrykkt for utseende, sånn har det vært så lenge jeg kan huske, men nå i det siste har det blitt mer snakk rundt det. Det er utrolig mange folk, både gutter og jenter, som sliter med dårlig selvtillit, som føler seg for stor eller for tynn. Det er mange som rett og slett ikke tørr å gå ut om sommeren fordi de er redd for å få blikk eller kommentarer av andre som har finere kropp enn de selv. Jeg er en av de jentene. Tankene våre går rundt kroppspress veldig mye, er du overvektig tror folk selv de blir sett ned på av alle andre, samme om du er undervektig. Jeg har tenkt dette så og si hele livet mitt, jeg er feit derfor vil ingen være med meg. Dette er ikke sant! Jeg har folk rundt meg som bryr seg om meg for den jeg er, folk jeg kan smile og le sammen med uten at det skal være falskt. Kroppspresset er noe man til stor grad får frem selv. Synes man at men selv er overvektig så trykker folk ned seg selv, er man undervektig så trykker folk ned seg selv. 

Hele livet mitt  har jeg vært feit, jeg har alltid vært jenta i klassen som er større enn alle andre. Når jeg har vært ute sammen med venner har jeg ofte hørt kommentarer bli slengt rundt, ikke om meg men om andre. "Han var feit!" eller "æsj se på hun da, hun var alt for tynn." Jeg har alltid tatt disse kommentarene til meg, jeg har alltid tenkt på disse små kommentarene som har blitt slengt rundt, selv om de ikke var sagt om meg. Det er samfunnet som har blitt sånn, og vi er samfunnet. Det er skremmende å tenke på hvor mye dritt folk kan slenge ut av seg uten å tenke litt over det først. 

Er du 16 år(+/-) og overvektig er det ganske vanskelig å bli akseptert. Går du i gatene er det lett å få blikk fra andre og det er lett å bli dømt før du rekker å bli kjent med folk. Det er vanskelig å finne klær som passer og er fine på. Mye av dette går gjerne under selvtilliten min, og kanskje andre ikke ser det like godt som meg, men det er sånn eg oppfatter det. Det er utrolig mange som går rundt og klager på at de føler seg så feite, at de må trene og lignende, på mange måter sårer dette. Jeg er feit og jeg veit det, jeg har prøvd å gjør noe med det flere ganger både gjennom trening og gjennom å ikke spise. Beinbyggningen min er større enn mange andre sine, noe som gjør at jeg aldri kommer til å nå drømmemålet mitt. Det jeg vil frem til med dette er at uansett hvor missfornøyd jeg er med meg selv, uansett hvordan jeg ser ut, så vil jeg ha folk rundt meg. Hver enkelte av oss må selv finne ut at skjønnhet er et produkt av media. Det å være overvektig eller undervektig er ikke det samme som å være stygg, jeg har startet å heller bli kjent med personer før jeg legger meg opp en mening. Det er det samme som de sier at man ikke kan dømme en bok ut i fra coveret. 

Jeg har ikke klart å godtatt meg selv enda, selv om jeg har gjort mye galt for å prøve å få det til. Jeg har arr som er resultatet av forsøkene, noe jeg ikke er stolt over. Kroppspress er noe vi skaper, det er vi som får det frem i samfunnet og vi som snakker om det. Når du ser på et bilde av deg selv, ser deg selv i speilet eller andre refleksjoner ser du ikke deg selv. Du får ikke sett hvordan øynene dine lyser opp når du snakker om noe du virkelig elsker, eller hvordan smilet ditt virkelig er når du smiler helt tilfeldig i hverdagen. Det er for de fleste lettere å dømme seg selv for utseende enn å snakke med andre om det. Mange klager på seg selv, inkludert meg selv, men hva hjelper det? Vi har aldri sett oss selv skikkelig slik andre ser oss i hverdagen, det er noe vi egentlig bare må godta.


Et bilde Christine tok av meg når vi var på nattaksjon i valgkampen.

Follow my blog with Bloglovin


Samfunnet i dag

Hva gjør egentlig samfunnet med oss mennesker? Flere folk sliter psykisk, flere folk blir mobbet, flere folk vil dø. Det er som om ingen ser noen ting lengre, selv om vi alle sammen ser alt. Hvorfor blir det ikke gjort noe med det? Hvorfor kan ikke tallene bli mindre? Hvorfor får ikke flere den hjelpen de trenger og fortjener? Det er rett og slett forferdelig og tenke på at det er så mange som sliter, og har det vondt. Jeg kan helt ærlig si det at jeg vet hvordan det er å bli mobbet, både psykisk og fysisk. Mobbing er forferdelig uansett hvordan en snur på det, og det er noe ingen kan endre. Jeg sier ikke at all mobbing noen gang kommer til å forsvinne, men jeg har lov til å håpe. Jeg har slengt kommentarer, men der har alle en gang i livet, men jeg er virkelig ikke stolt over det på noen som helst måte. Etter å ha gått igjennom et helvete selv, så ønsker jeg alle det beste, ingen fortjener verre enn det. 

Litt tidligere i dag kom jeg over noen som hadde delt en link "Rebecca (12) tok sitt eget liv etter nettmobbing" var overskriften. Denne jenta var altså 12 år, og tok sitt eget liv etter å ha blitt mobbet. Denne jenta hadde altså fått så mye hat at hun ikke klarte det lengre, og jeg vet det ikke er den eneste personen som har det sånn. Alle visste hun ble mobbet, ingen gjorde noe med det. Det er virkelig ikke sånn det skal være, uansett hvem du er, gutt eller jente, femten eller tjuefem, alle skal ha rett på å få hjelp, på å bli sett av andre.

 Jeg har også sett en video som viser hvordan samfunnet er når det kommer til homofile. Denne filmen er laget som om det var motsatt, som at homofili er normalt, og heterofili er "unormalt". Jeg personlig har sett denne youtube filmen utrolig mange ganger, og synes alle burde se den! Nå skal det sies at det er utrolig mange som godtar homofile, men det er fortsatt de personene som ser på homofile som andre skapninger omtrent, som om de som er homofile ikke fortjener det livet de er gitt. Hver eneste person burde respekteres for den de er, alle burde få lov til å være seg selv, uansett bakgrunn. 


Søk i bloggen



Bla i bloggen


 



Annonser


Design av




hits